Ytringsfrihet i ungdomsskolen

FIRE HJØRNER

Formål: Bli tryggere på å ytre seg, og på å være uenig.

Rom: Et åpent rom/område, som et klasserom med pulter og stoler ryddet inntil veggene, en del av en gymsal eller et åpent område utendørs. Trenger vegger, trær eller annet som kan markere 4 «hjørner» av rommet/området.

Utstyr: 4 ark som hver har skriften ENIG, UENIG, KANSKJE eller VET IKKE, samt tape eller «skoletyggis» til å henge opp ett ark i hvert hjørne. 

Tid: Min. 20 min.

Plasser arkene med skriften ENIG, UENIG, KANSKJE, VET IKKE på fire ulike hjørner i omgivelsene deres. Si til elevene at det vil bli lest opp en påstand. Etter å ha lyttet til påstanden så skal de bevege seg til det av hjørnene som best forklarer deres reaksjon eller mening. ENIG og UENIG betyr at man er enig eller uenig i påstanden. KANSKJE betyr at man lener mot å være enig, men er usikker. VET IKKE betyr at man ikke har tilstrekkelig med informasjon til å bestemme seg. Elevene skal prøve å bestemme selv hvilket hjørne de går til og ikke følge etter venner eller flertallet. De vil bli spurt av læreren/ fasilitatoren om hvorfor de valgte sitt hjørne. Underveis i øvelsen oppfordres også elevene til å flytte seg til et nytt hjørne dersom de opplever at noen av de andres refleksjoner eller argumenter er overbevisende. Når alle elevene har funnet et hjørne, besøk dem og spør noen av elevene i hvert hjørne om å forklare hvorfor de valgte dette hjørnet. Oppfordre også elevene til å stille hverandre spørsmål for bedre å forstå hverandre! Når du er ferdig med den første påstanden, så les den neste påstanden og repeter prosessen. 

Velg den påstanden som passer til elevens refleksjonsevne. Noen er mer konkrete, mens andre krever et høyere refleksjonsnivå rundt begrepene.

Forslag til påstander (Velg kun en til to, som dere går i dybden på. Gode oppfølgingsspørsmål kan være: “Kan du forklare litt mer hva du mener med det?”/ “Hva betyr [begrep, f.eks. “grenser”] for deg?”):

• «Retten til å si akkurat hva man vil bør ikke ha noen grenser»
• «Unge har selv skylden hvis de ikke blir hørt av de som bestemmer i samfunnet»
• «Det kan få større negative konsekvenser for en ungdom å ytre seg offentlig enn å ikke gjøre det.» 
• «Sosiale medier har skylden for at ungdom ikke ytrer seg nok.»

Du er nå ferdig med del 1 av undervisningsopplegget.

Klikk her for å komme til del 2.

Klikk her for å komme tilbake til start.